Dansk vinbonde i Portugal: De beste opplevelsene i Porto

Eva deler livet sitt mellom Danmark og Portugal, hvor hun og mannen hennes, Miguel, har to vingårder. Hun forteller om det å være vinprodusent og gir tips til området rundt sin andre hjemby Porto.

Tekst og foto: Anette Lillevang Kristiansen

---

– Se her, sier Miguel og løfter en klase unge druer fra skyggen under vinrankene.

De små må kvitte seg med det grå belegget for å utvikle seg til modne vindruer, forklarer han, før mobilen ringer og samtalen glir over i portugisisk.

Scenen er satt på en het, overskyet sommerdag på Quinta de Carapeços – en av ekteparets to vingårder i Vinho Verde-regionen nær Amarante, øst for Porto.

For Eva og Miguel handler livet her om været, druene og den kommende innhøstingen. Hvor stor blir årets avling – og hvor mange flasker kan de produsere? For selv om alt drives med lidenskap, må gårdene også være bærekraftige.

Bestill pakkereise til Porto med Amisol

---

Mellom to verdener

Eva er fra Aalborg, jobbet 25 år i Mærsk og flyttet til Portugal fordi hennes daværende ektemann arbeidet for klesprodusenten InWear. Hun bodde i Portugal fra 1997 til 2000, hvor hun lærte seg landet og språket å kjenne.

I dag har Eva to deltidsjobber – det ene basert i København i finanssektoren, og det andre et shipping-relatert jobb for et nederlandsk firma.

– Jeg synes det gir en god variasjon å ha to jobber. Oppgavene er forskjellige, og det gjør det lettere å holde dem adskilt. Det krever selvfølgelig en viss fleksibilitet å få det til å fungere, ikke bare fra meg, men også fra arbeidsgiverne mine. Jeg er heldigvis så heldig å ha sjefer som er forståelsesfulle, og den tilliten og respekten mellom oss gjør det mulig, sier Eva.

Hun gleder seg like mye til å sykle gjennom København på bestemorsykkelen, som hun gjør til å nyte det lokale kjøkkenet eller en espresso hos Fernando nede i gata i Porto.

Men blir man ikke rastløs av å leve i to land?

– Man skulle tro at det ville skape en viss rotløshet, men for meg gir det energi, for det er alltid mye å gjøre når jeg kommer enten hit eller dit. Det å veksle mellom to kulturer, to språk, to familier og vennekretser fungerer veldig godt for meg. Det blir i alle fall aldri en kjedelig hverdag, sier Eva.

Det er ikke fordi Eva er misfornøyd med forholdene i Danmark at hun søker utenlands. Hun elsker Danmark og København, men har bodd i mange land gjennom jobben, og hvert sted har vært en stor opplevelse.

– Om sommeren finnes det ikke noe bedre sted enn Danmark, og jeg verdsetter våre hjemlige verdier og tradisjoner høyt. Men jeg er også åpen for andre folk og kulturer. Jeg tror man må utforske verden for bedre å forstå og verdsette sin egen bakgrunn og kultur, sier Eva.

Les også: De 10 beste hotellene i København

---

---

Portos nye ansikt

Porto er Evas andre hjemby, og hun har kjent byen helt siden den var forsømt og uten digitale nomader. De siste årene har mange digitale nomader flyttet til byen, og det har ført til oppussede bygg og en mengde nye restauranter.

– Jeg synes Porto har fått mye mer å by på kulturelt i dag enn da jeg flyttet hit første gang. I motsetning til mange andre storbyer i Sør-Europa kan man dessuten klare seg helt fint på engelsk, forteller Eva.

En annen fordel med Portugal er prisnivået. Selv om alt har blitt dyrere etter pandemien, kan man spise ute for en brøkdel av prisen i Danmark. Det gjør at folk oftere spiser ute med familie og venner, heller enn å samles hjemme.

– Den største forskjellen man merker i Portugal, er at folk er utrolig imøtekommende og hjelpsomme. Dansker er kanskje litt mer reserverte, sier Eva.

Hun legger også merke til at familielivet er annerledes:

– Jeg har bodd i Italia, Spania og nå Portugal, og ett trekk går igjen: Sydeuropeere tar svært godt vare på sine eldre. De involverer dem i hverdagen og finner glede i å ta ansvar for eldre familiemedlemmer. Det er ikke uvanlig å se tre generasjoner spise søndagslunsj sammen. Det kunne vi kanskje lære litt av i Danmark, konkluderer Eva.

---

Portugals edle dråper

På 1970-tallet vurderte Miguels familie å flytte utenlands under Nellikrevolusjonen. Miguel ble sendt til Bordeaux for å studere økonomi, men familien ble i Porto. Han jobbet senere som finansdirektør og innen eiendomsutvikling, før han tok over familiefirmaet og utviklet vingårdene til det de er i dag.

– Portugisisk vin er generelt lite kjent, men portugiserne er veldig lojale mot sine viner, og det meste vi produserer selges her i landet. Samtidig blir vinene våre stadig mer anerkjent internasjonalt. Omtrent 30 prosent går til eksport, sier Eva, som gjerne fungerer som ambassadør for Portugals delikate viner.

De selger sporadisk vin på nett i Danmark, men uten distributør. Sortimentet spenner fra hvitvin, rosé, rødvin og musserende til dessertvin av senhøstede druer.

– Vi har hvite druer som «Alvarinho» og «Trajadura», og røde som «Espadeiro» og «Vinhão». Vinhão er spesiell, fordi den har både rødt skall og rødt fruktkjøtt. Det gir en intens, nesten lilla vin, sier Eva.

---

Årets høst feires

– Det virkelige arbeidet starter først etter innhøstingen i september. Vinrankene trenger hvile, og om vinteren må de beskjæres før mars. Deretter begynner alt arbeidet med å følge druenes utvikling. På Quinta de Carapeços ønsker vi at vinen skal utvikle seg så naturlig som mulig, forteller Eva.

De røde druene tråkkes med føttene – en langsom, men skånsom metode. Folk på vingården står i heldress og tramper rundt i de store beholderne i flere timer, mens de synger lokale sanger. Til lunsj samles alle rundt et stort trebord og deler enkle, lokale retter.

– Det er noen virkelig hyggelige dager. En måte å feire at høsten er i hus, og at mange måneders arbeid er fullført, sier Eva.

---

Historiens vingesus

På etikettene til vinflaskene står «Quinta de Carapeços» med et elegant emblem – hentet fra Carvalho-familiens våpenskjold. Familien ble registrert som eiere av jorden i 1338.

– Man merker historiens vingesus når man går mellom vinrankene, sier Eva.

I dag bruker hun og Miguel den ene gården, Casa do Logarinho, som sommerhus.

– På sikt kunne vi tenke oss å utvikle gårdene til turisme – et boutiquehotell eller konferansested med overnatting, kombinert med introduksjon til vinproduksjon. Det er et stykke igjen, men vi føler rammene er på plass, avslutter Eva.

---

---