You wish you were here. Dette er historiene om Pink Floyds album.
Pink Floyd er fra London, og oppstod som gruppe i 1965 (under navnet Pink Floyd Sound). Navnet stammer fra bluesmusikerne Pink Anderson fra South Carolina og Floyd Council fra North Carolina.
Syd Barrett var født i Cambridge, Richard Wright i Hatch End, Roger Waters i Great Bookham, Nick Mason i Birmingham og David Gilmour i Cambridge. Det var likevel i London alle møttes.
Les også: Den store guiden til London
Deres første singel kom 10.mars 1967, og var Arnold Layne. Singelen ble spilt inn ved Sound Techniques Studios i Chelsea. Produsenten var for øvrig amerikaneren Joe Boyd fra Boston. (En perfekt by for deg som liker øl).
Her er den originale musikkvideoen:
I juni samme år kom singel nummer to, See Emily Play. Den ble også spilt inn i samme studio, som hadde adressen 46a Old Church Street.
I dag kan du spise påThe Pig’s Ear rett ved det gamle studioet.
I det som virkelig er et dyrt område kan du bo på luksushotellet Blakes også.
Orignalcoveret til singelen ser du for øvrig til høyre her.
Pink Floyd spilte sangen på Top of the Pops på BBC. BBC sendte dette showet live, og slettet opptakene etter sending. Man fant likevel igjen deler av deres første opptreden på tv som ble gjenskapt og for første gang vist i 2010.
Du kan se opptakene under.
The Piper at the Gates of Dawn (1967)
Den 5.august 1967 kom det første albumet fra Pink Floyd.
Syd Barrett, Roger Waters, Nick Mason og Rick Wright tok første steg inn på rockehimmelen.
Produsent var Norman Smith (som også spilte trommer på Interstellar Overdrive). Smith hadde før skrudd på spakene på litt over 100 Beatles-låter.
Bildet på coveret ble tatt av en venn av George Harrison, Vic Singh. Harrison hadde også gitt linsen som ble brukt for å ta bildet.
Piper, i tittelen, er guden Pan – som man kanskje kjenner fra Wind in the Willows (Det suser i sivet). Pink Floyd spilte fem show i Sverige og Danmark for å promotere albumet.
Les også: Urbant og billig i København
Les også: Stockholm – den beste byen i Skandinavia?
Den neste utgivelsen fra gruppa var singelen Apples and Oranges, som kom i november 1967. Singelen ble ingen stor suksess, selv om den ble spilt «live» på amerikansk tv: I 1968 ble det spilt inn en musikkvideo for låta. Denne gangen uten Syd Barrett, som var erstattet med David Gilmour i bandet før innspillingen av videoen. Det er Roger Waters som mimer.
I april 1968 kom den fjerde singelen til Pink Floyd, It Would Be So Nice. Låten var skrevet av Richard Wright. Syd Barrett hadde forlatt bandet, og David Gilmour hadde kommet inn.
Låten er regnet som en av de aller svakeste singlene til gruppa noensinne, også av gruppen selv.
Fucking awful, that record, wasn’t it? At that period we had no direction. We were being hussled about to make hit singles. There’s so many people saying it’s important you start to think it is important.
Nick Mason
A Saucerful of Secrets (1968)
Dette albumet ble spilt inn i to perioder. En periode med Syd Barrett og en periode med David Gilmour.
Første delen ble spilt inn i EMI-studioene, som nå heter Abbey Road Studios (3 Abbey Road). Den andre delen av albumet ble spilt inn i De Lane Lea Studios i Soho.
Det er ikke alt for mange hoteller i det lille området Soho, men har du råd bør du velge det som er det kuleste hotellet i byen – The Soho Hotel. En luksusperle er Hazlitt’s Hotel. Ett av de mest sentrale hotellene i London er Courthouse DoubleTree by Hilton London.
Slik som det var på den tiden var det ingen direkte singler fra albumet (singlene stod mer for seg selv som egne utgivelser), selv om det i USA ble gitt ut Let There Be More Light som singel for å promotere albumet. Coveret ble for øvrig designet av Hipgnosis, og kun andre gang at EMI lot noen utenfor plateselskapet designet et cover. Hvem som var først? Beatles.
Før jul 1968 skrev David Gilmour og Roger Waters en låt som ble spilt inn og gitt ut: Point Me at the Sky. Singelen er først og fremst viktig fordi det førte til at bandet ga opp å gi ut singler som skulle gjøre det bra på hitlistene. Pink Floyd ble at albumband (selv om bandet skulle få hitsingler senere). B-siden var for øvrig Careful with That Axe, Eugene.
More (1969)
Dette albumet er et soundtrack til filmen med samme navn, laget i Luxembourg og regissert av Barbet Schroeder (som senere laget filmer som Barfly og Single White Female).
Albumet ble spilt inn i London, og er bare ett av to album hvor David Gilmour synger på alle låtene (det andre er A Momentary Lapse of Reason). Filmen handler om heroinbruk på Ibiza (hvor du finner verdens største nattklubb).
Ummagumma (1969)
Dette dobbeltalbumet kom i oktober 1969, hvor det ene albumet er live og det andre er et studioalbum. Coveret var igjen designet av Hipgnosis (som også hadde laget coveret på More).
Fronten viser et hus i Great Shelford i Cambridge, mens man på baksiden viser roadiene Alan Styles og Peter Watts (for øvrig faren til Naomi Watts) på London Biggin Hill Airport (en av hovedbasene under Battle of Britain under den andre verdenskrigen).
Livedelen av albumet ble spilt inn på Mothers Club i Birmingham (nå nedlagt), men du kan se etminnesmerke på 185 High Street for det som virkelig var en legendarisk rockeklubb.
Resten av livedelen ble spilt inn på Manchester College of Commerce (nå Manchester Metropolitan University).
Les også: Europas 10 beste bilturer
Atom Heart Mother (1970)
Dette var det første albumet til Pink Floyd som ble nummer 1 i England. Innspillingen skjedde i Abbey Road Studios.
Originalcoveret hadde ikke Pink Floyd eller navnet på albumet på front (coveret over er fra den franske utgaven). Coverdesigner var Hipgnosis, og bildet ble tatt av Storm Thorgerson.
Bildet av kuene er tatt ved Potters Bar, en liten by i Hertfordshire i England – tre kvarter nord for London sentrum – (hvor for øvrig Martin Freeman (The Hobbit) i dag bor).
Kuens (den på forsiden) navn var Lulubelle III. Potters Bar ligger rett ved Barnet og Enfield.
Vil du bo i dette vakre området kan du forsøke West Lodge Park Hotel.
Meddle (1971)
Coveret er laget av Hipgnosis og bildet er et nærbilde av et øre under vann. Albumet ble spilt inn i Air Studios – et studio laget av George Martin (Beatles-produsenten) på Oxford Street, i Abbey Road-studioet og Morgan Studios (Nordvest i London).
Bildet av bandet inne i coveret var det siste bildet av Pink Floyd på et albumcover før i 1987, og A Momentary Lapse of Reason (da uten Roger Waters).
På sangen Fearless kan man i begynnelsen og slutten av sangen høre Liverpoolfansen synge You’ll Never Walk Alone.
Les også: Liverpool – ikke bare fotball og Beatles
Obscured by Clouds (1972)
Coveret er en bit av en film som viser en mann som sitter i et tre i veldig nærbilde (og, nei, det er ikke veldig lett å se).
Det er basert på noen kilder hentet fra filmen La Vallée, som albumet egentlig skulle være et soundtrack til. Pink Floyd ble uvenner med filmselskapet og ga det ut som et eget album. Andre kilder sier det er et fotografi av Storm Thorgerson (med samme motiv).
The Dark Side of the Moon (1973)
Dette albumet nådde aldri førsteplassen i Storbritannia (2.plass ble det høyeste), men klarte det i USA – og satte senere rekord for et album inne på hitlistene (fra 1973 til 1988).
Etter de foregående coverne fikk Hipgnosis i oppgave å lage et cover som var mer classy. Resultatet ble den berømte prismen.
Hele albumet ble for øvrig spilt inn i Abbey Road Studios, og selv om Pink Floyd står oppført som produsenter så fikk de hjelp på spakene av Alan Parsons.
En del av pengene gruppen tjente på albumet ble brukt til å finansiere filmen Monty Python and The Holy Grail, for øvrig sammen med Led Zeppelin og Elton John.
Inne i plata var det for øvrig et bilde av pyramidene i Giza (Egypt) i infrarødt. I forskjellige farger, litt basert på hvilket opplag av platen man fikk kjøpt.
Les også: El Gouna – en by som ingen andre
Albumet ble i utgangspunktet skrevet live som improvisasjon, og spant ut fra verket Echoes – som ble framført live i Pompeii i 1971. Ikke langt unna Pompeii finner du artikkelforfatterens favoritthotell.
Wish You Were Here (1975)
Coveret på dette albumet er et av de med mest mening i Pink Floyd-katalogen, og det kanskje mest avanserte.
Frontbildet er av to stuntmenn, og er tatt på Warner Bros-studioet i Los Angeles.
Tar du en omvisning der kan det være at guiden husker å nevne det. Baksiden på albumet viser en Floyd-selger (basert på låta Have a Cigar), og bildet er tatt i Yuma-ørkenen i California.
Stuperbildet inne i coveret er tatt i Mono Lake i California, som ligger rett ved Yosemite National Park. Du kan oppleve mye av områdene hvor Pink Floyd tok bildene ved å ta det vi har kalt verdens beste biltur.
Bildet av skjerfet i vindet er tatt i Norfolk. Coveret kom originalt innpakket i svart plastikk, noe det amerikanske plateselskapet ikke var ekstremt fornøyde med. Dette albumet ble også spilt inn i Abbey Road Studios, og under innspillingen fikk bandet besøk av Syd Barrett – den gale diamanten.
Animals (1977)
Coveret på albumet er tatt ved Battersea Power Station i London. Albumets konsept er delvis basert på George Orwells bok Animal Farm, men i Roger Waters’ konsept er det kapitalismen som får sitt pass påskrevet.
The Wall (1979)
Dette albumet ble spilt inn tre forskjellige steder i 1979. Først i Frankrike, og Studio Miraval. Senere i New York og CBS 30th Street Studio i New York før de siste innspillingene ble gjort i forskjellige studioer i Los Angeles.
Coveret var denne gangen ikke laget av Hipgnosis etter en krangel mellom Waters og Storm Thorgerson. Tegningene er laget av Gerald Scarfe, som senere også laget introtegningene til Javel, Statsråd/Statsminister.
Han hadde også laget musikkvideoen til Welcome to the Machine. Produsenter var Bob Ezrin, David Gilmour, James Guthrie og Roger Waters. Bandet fikk hjelp av flere musikere under innspillingene, deriblant Jeff Porcaro (Toto) og hans far Joe Porcaro.
Damestemmen som omtaler alle gitarene tilhører den kanadiske skuespilleren Trudy Young, mens barnestemmen tilhører Harry Waters (sønnen til Roger). Koret på Another Brick in the Wall er Islington Green School (Islington er den nordre delen av indre London).
When the Tigers Broke Free (1982)
Den første singelen som ikke var på noe album på 14 år. Den er med i filmen The Wall, men den ble utelatt fra albumet. Sangen handler om Eric Fletcher Waters, faren til Roger. Han døde under den andre verdenskrig og Operation Shingle. En blodig operasjon hvor mange døde da de allierte skulle ta Roma. the Anzio bridgehead was held for the price / Of a few hundred ordinary lives Du kan se Anzio hvis du besøker Roma (Her er vår reiseguide til Roma). B-siden på singelen var for øvrig Bring the Boys Back Home.
The Final Cut (1983)
Nå gikk det virkelig mot slutten for Pink Floyd, i hvert fall for en lang stund. Albumet er i sin helhet skrevet av Roger Waters. I tillegg var ikke Richard Wright med på innspillingene (Michael Kamen spilte mye av tangentene – og han var også mellommann mellom Waters og Gilmour, som ikke var noe særlig på talefot). Singelen fra albumet er den eneste låta som David Gilmour synger på – Not Now John. Originalt skulle albumet være soundtracket til filmen The Wall, men Waters reagerte så sterkt på invasjonen av Falkland at han laget dette antikrigsalbumet.
A Momentary Lapse of Reason (1987)
Fire år senere laget David Gilmour og Nick Mason dette albumet. De to var da de to gjenværende medlemmene av Pink Floyd (Roger Waters og Richard Wright hadde tidligere slutter (selv om Waters gikk til rettssak for å hindre Gilmour/Mason i å bruke Pink Floyd-navnet).
Richard Wright spiller på albumet, men var ikke offisielt et medlem av gruppa. Sykehussengene på coveret befinner seg på stranden Saunton Sands i Devon, ikke veldig tilfeldigvis hvor man filmet scener til filmen The Wall.
Du kan bo rett ved stranda fra albumet på enestående Wildercombe House. Albumet ble for øvrig spilt inn i London og Los Angeles.
The Division Bell (1994)
Dette er det andre lbumet av Pink Floyd som har vært nummer 1 i både USA og England. Det første er Wish You Were Here. Denne gangen bestod bandet av Gilmour, Mason og Wright. Produsent var Bob Ezrin (som på A Momentary Lapse of Reason).
Coveret viser to massive skulpturer ved Ely i England. Ely er en vakker katedralby hvor du kan bo på kule Grove Barn – som visstnok ikke skal være så langt fra der hvor bildet ble tatt (av Storm Thorgerson). Skulpturene er nå i Rock and Roll Hall of Fame i Cleveland, Ohio.
The Endless River (2014)
Dette albumet var overskuddsmateriale fra albumet over, men noe nytt ble spilt inn senere.